17.mai i Afrika

Norges nasjonaldag er antagelig noe spesielt for alle nordmenn, men den blir nok ekstra spesiell for de nordmennene som befinner seg utenfor Norge.  Verken den tanzanianske eller zanzibarske nasjonaldagen ble gjort så mye styr ut av, synes jeg (det som skjedde de dagene var ikke engang spesielt nok til å bli omtalt her på bloggen), og det virket som folk flest bare så på de dagene som ekstra fridager og ikke noe mer. Så vi kan ikke regne med stor forståelse for at 17.mai er viktig for oss, men ikke desto mindre følte vi nordmennene som nå er her på Zanzibar at vi måtte gjøre noe ut av dagen. Og etter å ha fått en åpen invitasjon fra ambassadøren i Dar Es Salaam til å feire dagen der, ble valget enkelt.

Vi dro med båten etter jobb den 16.mai, og som jeg har opplevd tidligere, er det virkelig en stor overgang å komme fra Zanzibars primitive stil til Dar, som på mange måter minner om en hvilken som helst moderne storby. Vi sjekket oss inn på hotellet, fikk litt mat, og sov for å være klare for den store dagen. På morgen spiste vi frokost, pyntet oss, og var klare til avreise, men som vanlig I Afrika kan man ikke regne med at planene som blir lagt også blir fulgt:

Selv om vi hadde gjort avtale med en drosjesjåfør, så kom ikke han da han skulle, og etter å ha ventet en stund på ham før vi fant andre alternativer, ble vi en halvtime for sene til ambassadørboligen, og tenkte at vi ville gå glipp av arrangementet. Da drosjen vår også ble stoppet av en politimann, tenkte jeg at forsinkelsen kunne bli enda større, før jeg ett sekund senere skjønte at denne politimannen stoppet all trafikk i denne veien av en veldig hyggelig grunn: Det norske 17.mai-toget var på vei og hadde forkjørsrett. Så vi spratt ut av bilen og hev oss med i toget. Det var til og med et korps der, som spilte “Norge i rødt, hvitt og blått” da vi kom (fantastisk å oppleve at mennesker fra andre land spiller våre sanger for oss), så stemningen var allerede over min forventning, og i nostalgisk-nasjonalistisk lykkerus gikk vi rundt i en halvtime, både nordmenn og afrikanere, og viftet med norske flagg!

Det runden var fullført og vi var tilbake på ambassadørboligen vanket det is, høytidelig synging av “Ja, vi elsker”, oppvisning av barnekor, tale fra ambassadøren og flere, samt et lite show av en tanzaniansk dansegruppe, før man kunne få pølser, brus, vafler og kransekake. Deretter var det leker for barna (nei, jeg sto over i år, selv om jeg var fristet). Så var det noen timer fri (til sightseeing/ shopping i Dar es Salaam), før det var en mer “voksen” mottakelse tilbake i ambassadørboligen, der det så ut som diverse andre diplomater fra hele verden også var invitert. Igjen sang vi “Ja, vi elsker”, men denne gangen også den tanzanianske nasjonalsangen. Det var høytidelig og flott, men kunne ikke helt konkurrerer med den barnlige gleden fra tidligere på dagen. Uansett;

Alle ingredienser var på plass, de norske tradisjonene ble holdt i hevd, og det var en inkluderende stemning mot de ikke-norske, som er akkurat slik vi ønsker på nasjonaldagen vår, fordi det nettopp er slike solidariske verdier vi vil at skal definere Norge som land. Hurra for 17.mai!

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s